Vaak er 40 partnere, 250 ansatte og sikter mot å passere en halv milliard i omsetning i 2026.
– Vår ambisjon er å skape den ledende SMB-aktøren i Norge, med utgangspunkt i godt etablerte selskaper med lang erfaring, høy kompetanse og sterk lokal forankring for sine kunder, sier Jørn Borchgrevink, CEO i Vaak.
Vaak er allerede en ledende aktør innfor SMB-revisjon og rådgivning på det sentrale Østlandet med sine ni tilsluttede selskaper, som alle er lokalisert i og nær Oslo-området.
– Nå sikter vi mot ytterligere vekst, både organisk og gjennom flere oppkjøp. De største aktørene i bransjen sikter mot børs og allmeninteresseselskaper, og det gir oss som en stor, kompetent og ambisiøs SMB-aktør en unik posisjon. Vi er i aktive samtaler med flere revisjonsfirmaer som ønsker å bli del av vår gruppering, sier Borchgrevink.
De ni revisjonsselskapene som til nå er tilsluttet Vaak er:
Formålet med NOX-avgiften er å oppfylle Norges internasjonale utslippsforpliktelse for NOX etter Göteborgprotokollen og EØS-avtalen. Norge oppfyller forpliktelsen som gjelder fra 2020. Utslippsfremskrivingene, kombinert med forsterkede klimavirkemidler frem mot 2030, taler for at Norge også vil oppfylle en ny utslippsforpliktelse for NOX fra 2030. Dette trekker i retning av at formålet med NOX-avgiften er oppnådd og at NOX-avgiften kan vurderes avviklet.
Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av å avvikle NOX-avgiften, og hva som kan være et egnet tidspunkt for avvikling. Etter høringen vil regjeringen ta stilling til om NOX-avgiften bør videreføres eller avvikles.
Høringsfristen er 10. juli 2026.
Kontakt:
Det er ikke gjort materielle endringer i den forståelsen av bokføringsregelverket som beskrives i uttalelsene. Uttalelsene har derfor ikke vært sendt på høring.
GBS 6 til 8 har fått samme utforming og oppbygning som GBS 1 til 5, som allerede er oppdatert. Gjengivelse og omtale av lov- og forskriftskrav er forkortet og de spørsmålene som omhandles i uttalelsene er tydeligere beskrevet.
Uttalelsen het tidligere «oppbevaringsplikt for ordresedler mv.». I den oppdaterte uttalelsen er det presisert at det kan benyttes ulike navn for ordrer, slik som ordresedler, ordrebekreftelser, rekvisisjoner, avtaler, etc. Uttalelsen gjelder uavhengig av hva dokumentet kalles. Videre omhandler uttalelsen også særskilte krav om oppbevaring av ordrelister i bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. På bakgrunn av dette, er navnet på uttalelsen endret til «oppbevaringsplikt for ordrer».
Det fremgår nå eksplisitt at uttalelsen kun gjelder for skriftlige ordrer. Videre fremgår det at det kun er ordrer som er akseptert av selger, som anses å være dokumentasjon av avtaler om levering og som dermed omfattes av kravet om oppbevaring. Bestillinger som ikke aksepteres av selger, er dermed ikke oppbevaringspliktige etter reglene om oppbevaring av avtaler.
Den oppdaterte uttalelsen presiserer at oppbevaringskravet gjelder uavhengig av hvordan ordren skjer, herunder ved elektroniske ordrer i nettløsninger mv. Ordrene vil i slike tilfeller kunne utgjøres av elektroniske dokumenter eller oversikter i partenes IT-systemer.
Det fremgår nå eksplisitt av uttalelsen at det ikke stilles krav til kontrollspor mellom ordrer og etterfølgende dokumentasjon eller bokføring av tilknyttede transaksjoner. Det skal likevel være mulig å orientere seg i ordrene, noe som for eksempel kan ivaretas gjennom å oppbevare dem i kronologisk rekkefølge.
I den oppdaterte uttalelsen fremgår det at begrepet «ordrelister» i oppbevaringsreglene for bygge- og anleggsvirksomhet betyr det samme som ordrer. Det presiseres videre at ordrer i bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri alltid er oppbevaringspliktige, uavhengig av om de er av mindre betydning eller ikke. I tillegg minnes det om at oppbevaringsplikten gjelder uavhengig av eventuell plikt til å føre prosjektregnskap.
Virkeområdet for uttalelsen er gjort tydeligere:
På bakgrunn av observert begrepsbruk i praksis presiseres det i uttalelsen at et salgsdokument utstedt av kjøper, ofte kalles for «avregning».
Tidligere utgaver av uttalelsen har kun omhandlet forlagets avregning av royalty overfor forfatteren. I den oppdaterte utgaven er det i tillegg tatt inn omtale av royalty som utbetales fra Kopinor til en forfatter. Kopinor inngår avtaler om kopiering og annen bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Det konkluderes i uttalelsen med at Kopinor kan utstede salgsdokumentet (avregning) på vegne av forfatter på samme vilkår som forlaget.
Det er tydeliggjort at uttalelsen omhandler bokføring av innbytte hos begge parter i transaksjonen, både den som selger en ny vare og den som leverer en vare i innbytte. Det forutsettes at den aktuelle parten er bokføringspliktig.
Uttalelsen tydeliggjør hva som menes med begrepet «innbytte», hvor de særskilte reglene i bokføringsforskriften om felles salgsdokument kan benyttes. Innbytte betyr at en vare tas imot som hel eller delvis betaling ved salg av en annen vare. Det fremgår at innbytte er en underkategori av det generelle byttebegrepet, som omfatter alle tilfeller hvor det skjer en gjensidig utveksling av varer eller tjenester mellom to parter (byttehandel). Reglene som gjelder «innbytte» kan ikke anvendes ved andre byttehandler.
Uttalelsen har fått et konkret eksempel på bokføring av et innbytte hos begge parter i transaksjonen, knyttet til salg/kjøp av en ny varebil med innbytte i en eldre varebil.
Det nye rapporteringsskjemaet skal gi bedre tilrettelegging for de ulike rapporteringspliktige sektorene, herunder revisjon, og samtidig styrke FIUs informasjonsgrunnlag. Målet er å legge bedre til rette for avdekking av nye modus og trender innen økonomisk kriminalitet, høyere datakvalitet og mer presise og hyppigere tilbakemeldinger til rapporteringspliktige.
FIU fremhever at dette samlet sett vil bidra til bedre etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, og øke sannsynligheten for at MF-rapporter med relevant informasjon kan benyttes til forebygging, etterforskning og fremtidig inndragning.
Det nye rapporteringsskjemaet innebærer økte krav til strukturerte data, hvor flere opplysninger vil være obligatoriske ved innsending av MF-rapport.
For at en revisor skal kunne sende inn en MF-rapport til FIU, må følgende minstekrav være oppfylt i rapporten:
FIU minner om at dagens rapporteringsskjema i Altinn avvikles 31. mai 2026. Etter dette må alle MF-rapporter sendes via det nye rapporteringsskjemaet.
FIU har utarbeidet omfattende støttemateriell til det nye rapporteringsskjemaet, herunder:
Revisorforeningen anbefaler alle medlemmer som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven å sette seg grundig inn i dette materialet, samt følge med på informasjon som publiseres fortløpende på FIUs nettsider.
Som en oppdatering til våre medlemmer kan Revisorforeningen nå presentere fire nye eksempler på attestasjon av frivillig bærekraftsrapportering, alle med tilhørende forslag til skriftlig uttalelse fra ledelsen. Dette gir til sammen åtte eksempler som kan benyttes som praktisk støtte i arbeidet med frivillig bærekraftsrapportering for unoterte selskaper og andre virksomheter:
Eksempel 5: ISAE 3000 Frivillig VSME
Dette eksemplet gjelder et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for hele bærekraftsrapporten til et unotert SMB, utarbeidet etter den frivillige VSME-standarden. Rapporten kan være en del av årsberetningen eller en separat rapport, og det kreves at kriteriene og ledelsens valg er tydelig beskrevet. Malen gir revisor fleksibilitet til å tilpasse uttalelsen basert på om rapporten følger grunnmodul eller detaljert modul, og inneholder mulighet for presiseringer og andre forhold, som f.eks. om sammenligningstall ikke er attestert.
Eksempel 6a: ISAE 3000 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse Green Bonds
Dette eksemplet viser hvordan revisor kan avgi en umodifisert attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for en allokeringsrapport tilknyttet grønn finansiering, basert på egendefinerte kriterier. Rapporten kan være en del av årsrapporten eller et frittstående dokument, og det presiseres at ledelsen har ansvar for å sikre at bruk av midler er i tråd med rammeverket for grønne obligasjoner. Revisor vurderer kun utvalgte deler av rapporten, og malene er fleksible slik at de kan tilpasses flere obligasjoner og ulike rapporteringsmoduler.
Eksempel 6b: ISAE 3000 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse GB (engelsk)
Dette er den engelske varianten av eksempel 6a, og følger tilsvarende forutsetninger, men er tilpasset bruk i internasjonale sammenhenger. Eksemplet omfatter allokeringsrapporten for grønn finansiering, utarbeidet etter egendefinerte kriterier, og gir en umodifisert konklusjon basert på innhentet bevis. Det presiseres at uttalelsen kun omfatter spesifikke seksjoner i rapporten, og ikke for eksempel rapportering om taksonomi-samsvar eller annen informasjon.
Eksempel 7: ISAE 3000/3410 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse basert på angitte prinsipper
Dette eksemplet dekker attestasjon av bærekraftsrapport utarbeidet på egenutarbeidet grunnlag eller etter prinsippene i et kjent rammeverk, for eksempel ESRS, men ikke EU-taksonomien. Rapporten kan inngå i årsberetningen eller være en separat rapport, og det stilles krav om at grunnlaget er tydelig beskrevet og tilgjengelig for brukerne. Malen åpner for å inkludere begrensninger i bruk og distribusjon av uttalelsen, og gir revisor mulighet til å presisere forhold som er relevant for konklusjonen.
De fire attestasjonseksemplene som er omtalt nedenfor, har tidligere vært publisert av Revisorforeningen og utgjør en vesentlig del av den praktiske veiledningen for revisjonsforetak og medlemmer som arbeider med frivillig bærekraftsrapportering. Disse eksemplene gir konkret støtte ved utarbeidelse av attestasjonsuttalelser og kan benyttes som maler tilpasset ulike typer rapportering og standarder. De dekker sentrale områder innen bærekraftsrapportering, både etter etablerte og egendefinerte kriterier, og er utformet for å møte kravene i internasjonale attestasjonsstandarder.
Eksempel 1: ISAE 3000 Frivillig ESRS og taksonomi
Dette eksemplet illustrerer hvordan revisor kan utarbeide en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for en frivillig bærekraftsrapport som følger ESRS-standardene og inkluderer rapportering etter EU-taksonomien. Rapporten er ment å inngå som del av årsberetningen, og det er lagt stor vekt på detaljert beskrivelse av oppdragets forutsetninger, revisors arbeidsprosess og ledelsens ansvar. Eksemplet gir også rom for tilpasninger basert på aktuelle forhold, slik som presisering av vesentlige begrensninger eller andre forhold som påvirker konklusjonen.
Eksempel 2: ISAE 3410 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om klimagassrapport (GHG)
Her vises det hvordan en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet for en klimagassrapport kan utformes, med utgangspunkt i Greenhouse Gas Protocol som rammeverk. Rapporten kan være en del av årsrapporten eller presenteres separat, og eksemplet fremhever revisors vurdering av usikkerhetsmomenter knyttet til kvantifisering av klimagassutslipp. Det gis tydelige retningslinjer for både revisors og ledelsens ansvar, samt hvilke handlinger som er utført for å sikre tilstrekkelig og hensiktsmessig bevisgrunnlag.
Eksempel 3: ISAE 3000/3410 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om GRI-indeks og nøkkelindikatorer
Dette eksemplet gir en mal for attestasjonsuttalelse der bærekraftsrapporten er utarbeidet i henhold til GRI-standardene, med fokus på GRI-indeksen og definerte nøkkelindikatorer for bærekraft. Det presiseres at uttalelsen omfatter vesentlige bærekrafttemaer og presentasjonen av obligatoriske opplysninger. Revisor vurderer rapportens samsvar med GRI-kriteriene og gir en umodifisert konklusjon basert på innhentet bevis. Eksemplet kan tilpasses om klimagassrapportering er relevant.
Eksempel 4: ISAE 3000/3410 Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse basert på definerte kriterier
Eksemplet er utformet for rapporter som bygger på egendefinerte kriterier eller etablerte rammeverk, og gir revisor fleksibilitet til å tilpasse uttalelsen til nøkkelindikatorer for bærekraft. Det fremheves at kriteriene må være tydelig beskrevet og tilgjengelige for brukerne av rapporten. Malen åpner for å inkludere begrensninger i bruk og distribusjon, og gir mulighet til å presisere forhold som er relevant for revisors konklusjon. Dette bidrar til at revisor kan møte ulike behov og rapporteringsmoduler på en trygg og strukturert måte.
Støtte til revisorene – fleksible maler for ulike behov
Alle eksemplene er utformet slik at de kan tilpasses ulike oppdrag og rapporteringsmoduler, og gir revisor en praktisk verktøykasse for å håndtere attestasjon av frivillig bærekraftsrapportering. Malene følger kravene til internasjonale attestasjonsstandarder (ISAE 3000 og ISAE 3410), og gir tydelige rammer for både revisor og ledelsen. Dette bidrar til økt trygghet og kvalitet i rapporteringen – og gjør det enklere å navigere i et stadig mer komplekst bærekraftslandskap.
Vi oppfordrer våre medlemmer til å ta i bruk de nye eksemplene. Ta kontakt med Revisorforeningen ved spørsmål, eller behov for ytterligere veiledning.
Revisorforeningen ønsker å informere om at Revisjonskomiteen har ferdigstilt et utkast til oversettelse av Code of Ethics som fastsettes av the International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA). Formålet med oversettelsen er å gjøre regelverket mer tilgjengelig for norske revisorer, slik at det kan anvendes på en praktisk og forståelig måte.
Code of Ethics gir supplerende veiledning og støtte til revisor ved anvendelsen av revisorlovgivningen. Revisorlovens regler om uavhengighet bygger på Code of Ethics. Videre forutsetter de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og erklæringen om uavhengighet i revisjonsberetningen at revisor etterlever Code of Ethics. Tilsvarende gjelder for attestasjonsoppdrag mv.
Oversettelsen omfatter IESBA Handbook 2024 del 1, 3, 4A og 4B – grunnleggende prinsipper mv, praktiserende revisorer og uavhengighet. Del 2 om ikke-praktiserende revisorer er vurdert som mindre relevant i norsk kontekst, og er derfor ikke oversatt. Endringer i Code of Ethics som gjelder fra 2025, er inntatt til slutt i dokumentet.
En oppdatering til IESBA Handbook 2025 er under arbeid. Oversettelse av ny del 5 om etiske krav ved attestasjon av bærekraftsrapportering er til vurdering.
Oversettelsen er nå sendt ut på høring, og Revisorforeningen oppfordrer alle medlemmer til å bidra med innspill og kommentarer. Høringsfristen er satt til 15. juni 2026.
Høringssvar sendes til:
Det fremgår av ankeutvalgets slutning tirsdag: «Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at ankene blir behandlet av Høyesterett»
Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 er dermed rettskraftig.
Bakgrunnen for saken var Stordalens kjøp av aksjene i selskapet Strawberry Fields i 2013. Aksjene bøle kjøpt for 189 millioner kroner, men hadde en innbetalt kapital på 3 milliarder kroner som i utgangspunktet kunne gitt grunnlag for skattefri tilbakebetaling.
Skattemyndighetene mente imidlertid at hovedmotivet bak aksjekjøpet må ha vært ønsket om å utnytte skatteposisjonen innbetalt kapital for å motta skattefrie utbytteinntekter og at dette rammes av den dagjeldende ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Både tingretten og lagmannsretten var enig med skatteetaten og mente dette ville være i strid med formålet bak skattereglene for innbetalt kapital og skattereglene for utbytte.
Saken gjaldt også et fremførbart underskudd som bortfalt etter regelen i skatteloven § 14-90 (nåværende § 13-3).
Av Kjell Magne Baksaas, dosent, Kyrre Kjellevold, førsteamanuensis, og Tonny Stenheim, professor, alle ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN Handelshøyskolen
Norge er blant landene i verden med høyest tillit. Ifølge Brønnøysundregistrene mener hele 83 prosent av brukerne at dataene i registrene har så høy kvalitet at de ikke trenger å etterprøves.
Våre analyser viser at denne tilliten kan være overdrevet.
Årsaken er at vi har avdekket betydelige svakheter i årsregnskapene i Regnskapsregisteret, og i kontrollrutinene til Foretaksregisteret.
Vi er ikke de første som peker på dette. Dagens Næringsliv avslørte i 2024 og 2025 at falske regnskaper er blitt sendt til Regnskapsregisteret uten kontroll, med kreditorsvindel basert på feilaktige regnskapstall som resultat. Moss Avis avdekket nylig en lokal forretningsmann som hadde sendt inn falske regnskaper over flere år.
Inspirert av disse avsløringene har vi undersøkt hvilke svakheter som fortsatt finnes i Brønnøysundregistrene, til tross for flere innskjerpelser det siste året. Undersøkelsen viser eksempler på gapende hull som kriminelle kan utnytte.
For det første kan korrigerte årsregnskaper leveres lenge etter fristen. Inntil fem måneder etter innsendingsfristen godkjenner Regnskapsregisteret korrigerte regnskaper. Dermed kan et foretak sende inn et midlertidig regnskap innen fristen, og senere levere et nytt regnskap med andre tall.
Slik kan man fortsatt drive kreditorsvindel i dagens system.
For det andre er kontrollen av revisjonsplikt mangelfull. Foretaksregisteret kontrollerer terskelverdier basert på rapporterte driftsinntekter og balansesum, men kontrollerer i praksis ikke om grensen for gjennomsnittlig antall årsverk er overskredet. Begrunnelsen er at datakvaliteten på årsverksopplysninger er for lav.
Dermed kan foretak omgå revisjonsplikten med relativt liten risiko.
Revisjonsplikten kan omgås på flere vis. For eksempel er kontrollen av revisjonsplikt ved bruk av konserntall ikke-eksisterende. Små foretak er unntatt fra plikt til å utarbeide konsernregnskap, noe som gjør det vanskelig å kontrollere morselskapers revisjonsplikt, basert på konsernets samlede aktivitet. Samtidig mangler det offentlige opplysninger om konsernforhold mellom mor- og datterselskaper.
Ønsker du å slippe å bli sett i kortene av en revisor, er det altså fortsatt gode muligheter for å unngå det i dagens system.
Til slutt har vi også funnet flere eksempler på at Regnskapsregisteret godkjenner regnskaper med åpenbare feil, som balanseoppstillinger som ikke går opp, feil fortegn i resultatet, manglende sammenligningstall og fravær av lovpålagt noteinformasjon.
I enkelte tilfeller har foretak sendt inn det samme årsregnskapet flere år på rad, uten at dette er fanget opp. Slike tall brukes likevel ukritisk av kredittratingbyråer og leverandører av finansiell informasjon, noe som kan få betydelig negative konsekvenser for næringslivet.
Det er derfor stort behov for ytterligere tiltak. Vi vil særlig peke på fire mulige forbedringer:
For det første må Regnskapsregisteret kreve at det offisielle, undertegnede årsregnskapet sendes inn.
For det andre bør morselskaper opplyse om datterselskaper i årsregnskapet, slik at konsernforhold blir mer transparente.
For det tredje bør revisor attestere innsendingen av årsregnskapet til Regnskapsregisteret, slik tilfellet er ved innsending av skattemeldingen.
For det fjerde bør Skatteetaten i større grad bruke muligheten til å pålegge revisjonsplikt – i 2025 ble det kun gitt ett slikt pålegg.
Til tross for flere innskjerpelser finnes det dermed fortsatt betydelige svakheter i de offentlige registrene våre. Det er for lett for dem som vil unytte vår naive tillit til at årsregnskapene er korrekte. Behovet for ytterligere forbedringer i regelverk og kontrollrutiner fremstår derfor som både åpenbart og tidskritisk.
Denne kronikken ble også publisert i Dagens Næringsliv 15. mars 2026.
Dette er nærmere omtalt i vår veiledning til revisors attestasjonsuttalelse til advokatforetaket om behandling og regnskapsføring av klientmidler samt opplysningene om dette i advokatens egenerklæring.
Lenke til veiledningen: Veiledning til attestasjonsuttalelse om advokaten(e)s behandling av klientmidler.
Vi gjør oppmerksom på at punkt 8 i egenerklæringen omtaler revisors oppgaver og plikter, og det fremkommer der at «Revisor skal gjennomgå advokatforetakets egenerklæring punkt 2, 3, 4, 5 og 6». Det er avklart med Advokattilsynet at revisor uttaler seg om punkt 3 og 5 i egenerklæringen og at de øvrige punktene i egenerklæringen er å anse som «Øvrig informasjon». Revisor leser gjennom disse øvrige punktene for å kunne vurdere om det foreligger feil eller om det er informasjon som ikke er konsistent med revisors kunnskap om virksomheten, og revisor omtaler eventuelle feil og avvik i et eget avsnitt i uttalelsen til advokatforetaket. Dette samsvarer med revisors oppgaver og plikter for regnskapsåret 2024.
Norsk RegnskapsStiftelse mottok i statsbudsjettet for 2026 et tilskudd på fire millioner kroner for å styrke arbeidet med nasjonale regnskaps- og bokføringsstandarder. Etter flere år med nødvendige minimumsoppdateringer åpner tilskuddet for at NRS igjen kan gjennomføre et mer aktivt standardsettingsarbeid. Det er samtidig en forutsetning at stiftelsen organiserer arbeidet i tråd med anbefalingene i rapporten om fremtidig organisering og finansiering av standardsettingen, jf. tilskuddsbrevet.
For regnskapsstandardsetting foreslås tre pilarer:
For bokføringsstandarder foreslås to pilarer:
I høringsnotatet foreslår NRS også å avvikle kategorien foreløpig standard, som i praksis ofte har fungert som langvarige midlertidige løsninger. NRS mener at de fremtidige standardene bør ha klar rettslig status, eventuelt med utsatt ikrafttredelse for å gi tid til tilpasning.
Flere eksisterende standarder har betydelige oppdateringsbehov, og enkelte områder mangler helt regulering, blant annet inntektsføring, varige driftsmidler og avgrensningen mellom egenkapital og gjeld. NRS legger opp til å starte med oppgaver som krever moderate ressurser (endelige standarder med begrenset oppdateringsbehov, endre/avklare status på foreløpige standarder), men samtidig igangsette minst ett prosjekt på et nytt område i 2026.
Det foreslås også endringer i prosessen for godkjenning av nye standarder: Styret kan underkjenne ny/endret standard hvis minst 2/3 av medlemmene er uenig i standarden fremlagt av underliggende organ. Styret må begrunne underkjennelsen faglig.
Høringssvar ønskes levert per e-post til nrs@revisorforeningen.no. Høringsfristen er 30. april 2026.