Fire krav for god deling av offentlige data

Som vi omtalte i sommer, har Dataprioriteringsrådet sendt på høring et utkast til veileder som skal erstatte retningslinjene fra 2017 for deling av offentlige data. Veilederen bygger på de internasjonale FAIR-prinsippene og er tilpasset dagens teknologi og den kommende dataforvaltningsloven.

Dette angår revisorer direkte. Offentlige data fra Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret inngår i risikovurderinger, kontrollhandlinger, hvitvaskingsarbeid og stadig mer automatiserte revisjonsverktøy. Kvaliteten og tilgjengeligheten på disse dataene påvirker både effektiviteten og kvaliteten i revisjonen – og dermed tilliten til finansiell informasjon i norsk næringsliv.

Dette har vi spilt inn

Revisorforeningen støtter veilederen, men har pekt på fire brukerbehov som må komme tydeligere frem:

• Stabil og forutsigbar tilgang over tid. Revisjonsbransjen bygger systemer og rutiner rundt offentlige datakilder. Endringer i API-er, formater eller tilgangsvilkår må varsles i god tid.
• Versjonering, endringslogger og historiske data. Revisor må i ettertid kunne dokumentere hvilke opplysninger som forelå på kontrolltidspunktet. Datasett må kunne etterprøves.
• Tydelig merking av autoritative kilder. Når samme opplysning finnes i flere datasett, må det være entydig hvilken kilde som gjelder.
• Skjerpede kvalitetskrav for data som brukes i lovpålagte kontroller. Feil i slike data forplanter seg direkte inn i kontrollkjeder som samfunnet er avhengig av. Vi mener dokumentert datakvalitet bør være en klar forventning til de nasjonale registrene – ikke bare en anbefaling.

Vi har også gitt innspill til FAIR-prinsippene, og anbefalt at de nasjonale registrene som brukes i lovpålagte kontroller holdes til det høyeste ambisjonsnivået – med stabile identifikatorer, versjonering og tilgang til historiske data.

Veien videre

Veilederen skal ferdigstilles høsten 2026. Revisorforeningen følger arbeidet videre og har tilbudt å bidra med bransjens erfaringer.