Nils-Ingar Aadne, for mange kjent som komikeren Nilsi, var konferansens konferansier.
Nilsi startet med å takke programkomiteen som har bestått av seks unge, engasjerte revisorer fra BDO, Cedra, Deloitte, EY, KPMG, PwC, RSM og Tell. De deltok også selv underveis med spørsmål og refleksjoner.
Programmet for dagen var aktuelt og omfattet følgende punkter:
Først ute var statsviter Asle Toje fra Nobelinstituttet. Han la i sitt innlegg vekt på noen sentrale områder i samfunnet:
Toje avsluttet med å si det vi lever i nå, er den nye normalen. Vi må bli mer robuste og tro på at vi kan løse dette også.
Han ble etterfulgt av filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn fra Universitetet i Agder som tok tilhørerne med på en teknologireise tilbake i tid og frem til i dag; fra manuell, analog teknologi for 3,5 millioner år siden, og helt frem til 1700-tallets industrielle revolusjon da man startet å arbeide ved hjelp av maskiner, og teknologien ble litt mer autonom.
På 2000-tallet da Internett ble allemannseie, begynte kunstig intelligens og maskinlæring for alvor å komme. I 2022 kom generativ KI, og deretter KI-agenter. Vi er fjernere fra å delta, og vi hviler stadig mer på teknologien. Bøhn avsluttet med å understreke at vi må ta tilbake ansvaret, og finne ut hva som er god og dårlig bruk av teknologi.
Under bolken Økonomisk kriminalitet og tillitssamfunnets verdi la Økokrim-sjef Pål Lønseth vekt på at revisor har en viktig rolle i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet gjennom kvalitetsbevisst utførelse av arbeidet og rapportering av mistenkelige forhold.
Økokrim ønsker at revisor har økt fokus på
Førsteamanuensis og tidligere journalist Kyrre Kjellevold fra Universitetet i Sørøst-Norge fulgte opp med hva revisor kan lære av gravejournalister. Tre sentrale spørsmål disse alltid stiller seg, er:
Han nevnte videre innsyn i offentleglova og miljøinformasjonsloven, analyse av regnskaper og mulige bilder, sjekk i registre for kunngjøringer og kredittopplysninger samt oppsett av en tidslinje og utforming av et narrativ.
Børsdirektør Øivind Amundsen ved Oslo Børs understreket i sitt innlegg viktigheten av at revisor som samfunnets tillitsperson er en samarbeidspartner for børsen. Han så på kunstig intelligens både som en hjelp og en trussel, men at det ikke er så enkelt å si hvordan det vil utvikle seg. Han mente imidlertid at bransjen må være proaktiv og ikke sitte og vente.
Under bolken Revisjon i en ny virkelighet snakket førsteamanuensis og lege Ishita Barua fra Universitetet i Agder om kunstig intelligens i effektivitetens tidsalder. Hun fremholdt at verdens mest verdifulle data ikke lenger er data fra SoMe, men helsedata. Barua sa at KI er inne i en gullalder nå, og henviste til banebrytende legemiddelutvikling med kunstig intelligens. Hun var også opptatt av potensiell påvirkning fra KI på kompetanse og ferdigheter («upskilling», «deskilling», «never-skilling», «mis-skilling»).
Arnfinn Fardal fra KPMG fulgte opp med å si at kompleksiteten øker, og at det skapes nye behov og nye tjenester i bransjen. Han mente KI vil bidra til effektivisering, og at det fortsatt vil være behov for revisor, men at bransjen må omstille seg. Dette vil kunne gjøres bl.a. ved å rekruttere flere teknologer og samfunnsvitere i tillegg til folk fra BI, NHH osv.
Eivind Bollum Berge fra Deloitte avrundet den siste faglige bolken med å snakke om læringsparadokset i revisjon. Med det mente han at KI ikke bare endrer hvordan vi leverer revisjon – det endrer hvordan vi må bygge revisorer. Tidligere har vi lært revisjon gjennom å gjøre revisjon. Nå trenger vi raskere utvikling av mer avansert kompetanse, samtidig som KI tar bort den tradisjonelle læringsarenaen som bygget nettopp denne kompetansen. I tiden som kommer, vil det bli behov for mer veiledning og mer strukturert læring.
Alle fotos: Sverre Jarild.