Veilederen samler krav og anbefalinger for hvordan offentlige virksomheter bør gjøre data tilgjengelige, slik at de er enkle å finne, forstå og ta i bruk. Den skiller tydelig mellom det som er rettslige krav og det som er anbefalt god praksis, og knytter punktene til konkret regelverk – blant annet den foreslåtte dataforvaltningsloven (Prop. 54 LS (2025–2026)), som ennå ikke er behandlet i Stortinget.
Den største nyheten er at veilederen legger de internasjonale FAIR-prinsippene til grunn: data skal være gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlingsdyktige og gjenbrukbare.
Revisorer henter daglig data fra offentlige kilder som Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Aksjonærregisteret, Register over reelle rettighetshavere og Skatteetatens systemer. Dataene brukes til risikovurdering, kontrollhandlinger, innhenting av revisjonsbevis og lovpålagte kontroller etter hvitvaskingsregelverket – og er i økende grad grunnlag for automatiserte og KI-støttede verktøy.
Hvor godt offentlige data er tilrettelagt, avgjør hvor effektivt og pålitelig de kan brukes. Maskinlesbare formater, stabile grensesnitt (API-er), faste identifikatorer, dokumentert kvalitet og tilgang til historikk er ikke tekniske detaljer – det er forutsetninger for godt revisjonsarbeid.
Revisorforeningen støtter veilederens retning og at FAIR-prinsippene legges til grunn. Vi vil særlig fokusere på brukerperspektivet:
Høringnsfristen er 18.08, og veilederen vil justeres etter høringsrunden og etter at dataforvaltningsloven er behandlet i Stortinget. Endelig versjon er ventet høsten 2026. Revisorforeningen følger arbeidet videre på vegne av bransjen.