Frivillig bærekraftsrapporteringsstandard og reviderte ESRS vedtatt i EU

Forholdsmessig rammeverk

Den frivillige VS-standarden (Voluntary Standard) gir foretak utenfor virkeområdet for CSRD et forholdsmessig rammeverk for å rapportere om bærekraftsforhold. Standarden skal gjøre det enklere for slike foretak å svare på forespørsler om bærekraftsinformasjon fra banker, investorer, kunder og større rapporteringspliktige foretak.

Grense for informasjonsforespørsler

Den frivillige standarden setter også en grense for hvilke opplysninger større foretak kan etterspørre. Det innebærer at rapporteringspliktige foretak ikke kan kreve mer bærekraftsinformasjon fra mindre foretak i verdikjeden enn det som følger av den frivillige standarden.

Reviderte ESRS-standarder

EU-kommisjonen vedtok samtidig reviderte ESRS-standarder, som skal redusere rapporteringsbyrden for foretak som er omfattet av CSRD. Endringene skal gi 60 % færre obligatoriske datapunkter og dette skal ifølge kommisjonen gi en kostnadsbesparelse på om lag 30 % per foretak.

Standardene fastsettes som delegerte rettsakter EU, og de sendes nå til Europaparlamentet og Rådet for kontroll. Reglene vil tre i kraft dersom det ikke fremmes innsigelser i kontrollperioden på to måneder, som kan forlenges med ytterligere to måneder.

Fastsettes som forskrift i Norge

I Norge vil begge standardsettene fastsettes som forskrift. I lovproposisjonen om gjennomføring av Omnibus I, fremgår det at Finansdepartementet tar sikte på å endre forskrift om standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) slik at også norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.

Frivillig bærekraftsrapporteringsstandard og reviderte ESRS vedtatt i EU

Finanstilsynet har lansert Tilsynsportalen

Aksjelovene inneholder allerede regler om fusjon og fisjon over landegrensene. Disse reglene videreføres, med noen tilpasninger til nye krav i direktiv (EU) 2019/2121. I tillegg innføres nye regler om omdanning over landegrensene. Omdanning innebærer endring av selskapsform, for eksempel fra norsk aksjeselskap til svensk aktiebolag.

Direktivet inneholder regler om vern av mindretallsaksjeeiere, kreditorer og ansatte. Mindretallsaksjeeiere kan kreve at selskapet innløser deres aksjeposter. Det stilles krav om tidligere og mer omfattende involvering av de ansatte, sammenlignet med gjeldende krav ved fusjon og fisjon over landegrensene.

Høringsfristen er 30. september 2026.

Fusjon, fisjon og omdanning over landegrensene

Skatteetaten opplevde tekniske problemer på formiddagen mandag 29. juni. Feilen er løst og systemene har fungert som normalt siden.

På denne bakgrunn vil det ikke bli ilagt tvangsmulkt ved levering innen utgangen av 2. juli. Dette gjelder for skattepliktige som tidligere har fått innvilget utsatt leveringsfrist til 30. juni.  

Ny leveringsfrist for skattemeldingen 2. juli

Et hovedpoeng i risikovurderingen er at hvitvasking er tett knyttet til all annen kriminalitet. Pengene som skjules gjennom hvitvasking, brukes videre til å finansiere ny kriminalitet.

Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking.jpg

Dette skaper en selvforsterkende effekt: Økonomisk kriminalitet genererer midler som igjen brukes til å utvikle mer avanserte og omfattende kriminelle aktiviteter.

Økende profesjonalitet og kompleksitet

Økokrim peker på en tydelig utvikling der kriminaliteten blir:

Kriminelle aktører utnytter i økende grad både nasjonale og internasjonale strukturer. Dette gjør det vanskeligere å avdekke aktivitetene og krever mer avansert innsats fra myndigheter og næringsliv.

Selskaper brukes aktivt i hvitvasking

En av de viktigste utfordringene er misbruk av virksomhetsstrukturer. Selskaper kan brukes på mange måter i hvitvasking, blant annet gjennom:

Både enkeltpersonforetak, aksjeselskaper og komplekse internasjonale strukturer inngår i dette bildet.

Flere sektorer får økt risiko

Risikonivået er oppjustert for flere rapporteringspliktige sektorer, blant annet:

Utviklingen henger blant annet sammen med teknologiske endringer, nye betalingsløsninger og økt digitalisering.

Ingen ser helheten

Et viktig funn er at både offentlige og private aktører ofte vurderer risiko isolert innenfor egen virksomhet.

Økokrim advarer om at dette bidrar til at det samlede skadebildet undervurderes: Tapene rammer mange aktører hver for seg, men effekten på samfunnet som helhet – der midlene kanaliseres inn i ny kriminalitet – er langt større. 

Trussel mot tillitssamfunnet

Den overordnede konklusjonen er klar: Hvitvasking bidrar til å svekke tilliten som det norske samfunnet er bygget på.

Når kriminelle midler integreres i den lovlige økonomien, undergraves konkurransevilkår, offentlige ordninger og legitimiteten i systemene.

Hva betyr dette for næringslivet?

For virksomheter innebærer risikovurderingen særlig tre ting:

Kort sagt: Kampen mot hvitvasking er ikke bare et myndighetsansvar – den er en sentral del av virksomheters risikostyring og samfunnsansvar.

Terrorfinansiering – ny NRA

PST har publisert en ny nasjonal risikovudering (NRA) av terrorfinansiering parallelt med Økokorims risikovurdering av hvitvasking. PST fremhever at risikoen er størst for fordekt terrorfinansiering fra Norge til utlandet.

Hvitvasking truer tilliten i det norske samfunnet

Bakgrunnen for prosjektet er at økonomisk kriminalitet er et økende samfunnsproblem. Metodene blir mer profesjonelle, digitale og grensekryssende, og konsekvensene rammer både enkeltvirksomheter, fellesskapet og tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner. Myndighetene og allmennheten forventer at revisjonsbransjen utgjør et robust førstelinjeforsvar som bidrar til å forebygge og avdekke slik kriminalitet.

Temaet er gitt strategisk prioritet av Revisorforeningens styre. Som bransje skal vi ta en tydelig posisjon, blant annet gjennom å øke forståelsen for, og synliggjøre revisors forebyggende rolle og samfunnsoppdrag.

Formålet med prosjektet er å få bedre innsikt i metoder og trender og hvordan vi som revisorer innenfor de rammer vi opererer, best kan bidra til å fylle rollen vi har i totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet.

Det legges opp til bred involvering av medlemmer og dialog med eksterne samarbeidspartnere som Økokrim, Skattekrim (Skatteetaten), Politihøyskolen, Finanstilsynet m.fl.

Medlemsundersøkelse

Vi har gjennomført en bred kartlegging av hvordan bransjen vurderer egen innsats, identifisert utfordringer og om det er behov for endringer og skjerpet innsats, muligheter for å gjøre mer, og forutsetninger som må være på plass for å få dette til.

Vi har mottatt over 650 svar på undersøkelsen, og ønsker å rette en stor takk til alle dere som har satt av tid til å svare. Svarene deres gir oss viktig innsikt, og vil være til stor hjelp for oss i vårt videre arbeid. Tusen takk!

Innspill fra eksterne samarbeidspartnere    

I siste halvdel av august er det kalt inn til et innspillsmøte med viktige eksterne samarbeidspartnere, hovedsakelig fra politiet, forvaltningen og tilsynsmyndighetene.

Møtet er lagt opp som en uformell dialog og informasjonsutveksling. Formålet er gjensidig oppdatering og informasjonsutveksling – om utviklingen i kriminalitetsbildet, forventninger vi har til hverandre og hvilket mulighetsrom vi har, enkeltvis og gjennom samarbeid.

Veien videre

Prosjektet skal bidra til at Revisorforeningen tar en tydeligere posisjon i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, videreutvikler samarbeidet med sentrale aktører og styrker informasjons- og veiledningsarbeidet overfor medlemmene.  

Revisorforeningen styrker innsatsen mot økonomisk kriminalitet

Karen 2026 1500px.jpg

– Vi har i våre innspill til skattekommisjonen vært tydelig på at næringslivet må ha hovedprioritet. Målet må være å sikre stabile, konkurransedyktige vilkår for næringslivet og trygghet for politisk stabilitet i vilkårene for investorer – norske som utenlandske. Jeg er usikker på om denne innstillingen leverer på oppgaven, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen, som har sittet i skattekommisjonens referansegruppe.

Konkurransedyktige vilkår og økt investortillit

– Vi hadde ønsket at skattekommisjonen hadde ett mål: – Å sikre konkurransedyktige vilkår og økt investortillit. Norge er avhengig av et levedyktig næringsliv landet over, at gründere ønsker å starte og utvikle sine virksomheter her, og at investorer igjen får tillit til at Norge er et attraktivt land å investere i – nå og i fremtiden, sier Kvalevåg.

Næringslivet er livsnerven i velferdssamfunnet

– Norge er helt avhengig av et innovativt og lønnsomt næringsliv. Næringslivet er selve livsnerven i velferdsstaten og lokalsamfunn landet over. I en verden hvor kompetanse og kapital enkelt flyttes, er konkurransedyktige vilkår avgjørende for hvor verdiskapningen skjer. Det kan vi like eller ikke, men det er den tøffe realiteten. Derfor må beskatning og andre vilkår for næringsliv og eiere ikke skille seg vesentlig fra vilkårene i andre land, sier Kvalevåg.

Mangler fokus – favner for vidt?

– Mange av tiltakene som foreslås er isolert sett fornuftige, men vi tror innstillingen favner for vidt.  Omfattende og kontroversielle skattevekslinger, hvor mange av dem rammer store velgergrupper, gjør gjennomføringen krevende.  Videre er det delte syn internt i kommisjonen på viktige områder. Dette øker risikoen for at hovedmålet om et bredt politisk forlik blir vanskelig å oppnå, sier Kvalevåg.

Skattekommisjonen: Løser den hovedutfordringen?

Kommisjonens mandat var å komme med anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv og foreslå endringer som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi.

I mandatet er kommisjonen bedt om å gi anbefalinger som den vurderer at et flertall på Stortinget over tid og på tvers av blokkene kan stille seg bak.

De viktigste forslagene til skattekommisjonen er:

Formue

Kommisjonen vil fjerne alle verdsettelsesrabatter, redusere formuesskattesatsene, øke det generelle bunnfradraget noe (til 2 millioner kroner), samt å innføre et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 mill. kroner (men kan settes lavere hvis et endelig skatteforlik gir en lavere formuesskattesats enn 0,6 pst).

Kommisjonen har ikke blitt enig om en konkret formuesskattesats, men foreslår at satsen skal ligge et sted i intervallet 0,25 til 0,75 pst.

Ellers kan nevnes:

Selskapsskatt

Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 pst. og å bevare fritaksmetoden.

Aksjebeskatning (utbytte og gevinst/tap)

Det foreslås uendret skattesats på aksjeinntekter.

Et flertall vil forbedre skjermingsfradraget ved at det ikke går tapt ved realisasjon og at skjermingsrenten økes ved å bli basert på en langsiktig statsobligasjonsrente.

Det gis flere anbefalinger til grunnlagsutvidelser i utbytteskatten:

Utflyttingsskatt

Kommisjonens medlemmer har ulike syn på hvordan regler om utflyttingsskatt bør innrettes. Kommisjonen har følgende forslag:

Skattesatser på inntekt

Kommisjonen foreslår at satsen for trygdeavgift på lønn-, trygd- og næringsinntekt reduseres med 0,5 prosentenheter og at personfradraget økes med 10 000 kroner.

Kommisjonens flertall vil innføre en nedre aldersgrense på 67 år for det særskilte personskattefradraget for pensjonister.

Ansatteopsjoner:

Kommisjonen foreslår at det utredes å gjøre endringer i opsjonsskattereglene med sikte på å gi norsk næringsliv en konkurransedyktig opsjonsbeskatning.

Bolig og fritidsbolig

Kommisjonen foreslår å innføre krav til minst tre års bo- og eiertid for skattefritt salg av egen bolig. Det anbefales overgangsregler for skattytere som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak.

Et flertall vil oppheve skattefritaket ved salg av egen fritidsbolig, men med en overgangsregel slik at personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak kan skrive opp inngangsverdien til markedsverdi.

Merverdiavgift

Kommisjonen foreslår å øke den lave satsen (persontransport, romutleie, kinobilletter mv.) fra 12 til 15 pst, samme sats som for næringsmidler.

Videre foreslår kommisjonen visse grunnlagsutvidelser:

Veiprising

Kommisjonens flertall anbefaler på kort sikt å utrede en enkel kilometeravgift, men at arbeidet med en posisjonsbasert veibruksavgift videreføres med sikte på innføring på sikt.

Skattekommisjonen har levert sin rapport

Karen_Kvalevåg_003.jpg

– Dette er en strategi vi i hovedsak mener er god. Den er tydelig på retning, og den forplikter myndighetene på en måte som gir forventning om reelle resultater, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg.

Reduserte rapporteringbyrder 

Et sentralt mål i strategien er å redusere unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav, slik at virksomhetene kan bruke mer tid på verdiskaping og mindre på administrasjon. Krav som ikke gir tydelig nytte, skal fjernes eller løses mer effektivt gjennom digitalisering og bedre samordning.  

– Det er helt avgjørende at man nå tar et tydelig oppgjør med unødvendig rapportering. Bedriftene må få bruke tiden sin på å skape verdier – ikke på å rapportere de samme opplysningene flere ganger, sier Kvalevåg.

Digitalisering og automatisering 

Strategien har en klar ambisjon om økt digitalisering og automatisering av rapportering, blant annet gjennom løsninger der data flyter mer direkte mellom virksomheter og myndigheter.  

– At strategien så tydelig på betydningen av digitalisering og automatisering, er svært positivt. Når rapportering kan skje mer sømløst og automatisk, reduseres både tidsbruk og risikoen for feil, sier Kvalevåg. 

Rapportere kun én gang

Et annet viktig element er prinsippet om at virksomheter i størst mulig grad kun skal levere opplysninger én gang, og at data deretter skal gjenbrukes på tvers av offentlige etater.  

– «Kun én gang»-prinsippet er helt sentralt. Det er grunnleggende urimelig at bedrifter i dag må levere samme informasjon til flere ulike myndigheter. Her må vi se tydelige forbedringer, sier Kvalevåg. 

Konkret og målbar – ansvarliggjøring av forvaltningen

Kvalevåg trekker også frem at strategien skiller seg positivt ut ved å være konkret og målbar.  

– Det er en styrke at strategien er tydelig på målbarhet. Det er viktig at det er mulig å følge opp at målene etterleves, og at forvaltningen ansvarliggjøres i forhold til dette, sier hun. 

For små og mellomstore bedrifter er forenkling av særlig stor betydning. Disse virksomhetene bruker i dag relativt mest ressurser på rapportering og dokumentasjon, og vil ha mye å hente på enklere og mer proporsjonale krav.  

– For små bedrifter er dette helt avgjørende. Gode forenklinger kan frigjøre betydelig kapasitet og bidra til økt verdiskaping i hele bredden av norsk næringsliv, sier Kvalevåg. 

Avgjørende at strategien følges opp

Hun understreker samtidig at det avgjørende nå blir gjennomføring: 

– Strategien er et godt utgangspunkt, men den må følges opp i praksis. Næringslivet forventer at dette faktisk gir mindre byråkrati i hverdagen. 

Riktig retning for et enklere næringsliv

1. juli trer en rekke endringer i lover og forskrifter i kraft. Oversikten er delt opp i områdene Skatt, Avgift, Finansmarkedene og Toll.