Asheim leverte 30. september et skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:3996 (2025–2026)) til finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Han spør om statsråden vil sørge for at Skattefunn gir fradrag for FoU-kostnader i det året de påløper, også når kostnadene må aktiveres og avskrives i skatteregnskapet.
I begrunnelsen viser Asheim til det synet Skattedirektoratet ga uttrykk for i dialogen med Revisorforeningen i sommer, og til vår vurdering av at fradraget for enkelte prosjekter kan bli forskjøvet i tid eller i verste fall falle bort. Han peker på at vellykkede prosjekter som ventes å skape varig verdi, da må vente på støtten, mens prosjekter som ikke lykkes, får den med en gang. Det mener han ikke harmonerer med formålet med ordningen.
Spørsmålet ble sendt til statsråden 1. oktober, og svaret foreligger ikke ennå. Skriftlige spørsmål skal normalt besvares innen seks virkedager.
Revisorforeningen ba i brev 3. august Finansdepartementet om en avklarende uttalelse, og fulgte opp i møte med departementet 24. september. BDO Advokater, KPMG Advokater og Regnskap Norge har sendt tilsvarende henvendelser.
Vi har bedt om tre ting:
At spørsmålet nå er reist i Stortinget, betyr at statsråden må ta stilling til saken offentlig. Det er bra for alle som trenger forutsigbarhet: bedriftene som søker, revisorene som attesterer, og myndighetene som veileder og kontrollerer.
Vi oppdaterer medlemmene så snart svaret foreligger.
Forskergruppen – Kyrre Kjellevold, Ellen Kulset, Tonny Stenheim og Kjell Magne Baksaas ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN Handelshøyskolen– skal undersøke hvordan fravalg av revisor påvirker både risikoen for økonomisk kriminalitet og muligheten til å avdekke og dokumentere slike forhold i konkursbo.
Kunnskapsgrunnlaget er i dag sprikende. Registerstudier finner gjennomgående ingen tydelig sammenheng mellom bortfall av revisor og økonomisk kriminalitet. Samtidig rapporterer tilsynsorganer at foretak uten revisor er overrepresentert i saker om planlagt økonomisk kriminalitet. Det reiser et viktig spørsmål: Måler vi den faktiske kriminaliteten – eller bare den kriminaliteten som lar seg dokumentere?
*Norge i tall viser hvilket samfunnsmessig omfang dette spørsmålet har: over 434 000 norske bedrifter, 2,4 millioner arbeidstakere og nær 2 000 milliarder kroner i bidrag til fellesskapet. Når så store verdier dokumenteres gjennom regnskapstall, er det avgjørende å forstå både hva revisjon bidrar til å forebygge, og hva som skjer når revisjonen velges bort.
Forskerne tar utgangspunkt i at økonomisk kriminalitet ofte blir synlig gjennom bevis. Revisjon kan påvirke både sannsynligheten for at kriminalitet oppstår, og kvaliteten på dokumentasjonen som gjør det mulig å avdekke den i etterkant. Når revisjonen faller bort, kan kriminaliteten øke samtidig som den blir vanskeligere å avdekke og ikke minst bevise – og registerdata dermed rapporterer «ingen endring».
Her spiller bostyrerne en nøkkelrolle. I konkursbo ser bostyrer både ledelsens atferd og kvaliteten på dokumentasjonen, og kan dermed bidra til å skille mellom faktisk risiko og manglende bevis. Prosjektet kombinerer ulike datagrunnlag, herunder blant annet dybdeintervjuer av bostyrere og tekstanalyse av bo-innberetninger.
Grensene for revisjonsplikt er et tilbakevendende spørsmål. Når debatten bygger på et sprikende kunnskapsgrunnlag, er uavhengig forskning det viktigste bidraget vi kan gi.
Forskerne har fullt ansvar for design, gjennomføring, analyse og publisering. Revisorforeningens bidrag er avgrenset og åpent: inntil 30 000 kroner til reise- og konferansekostnader, hjelp til å rekruttere bostyrere til intervjuene og formidling av resultatene. Støtten skal oppgis i alle publikasjoner fra prosjektet.
Vi i Revisorforeningen har også forpliktet oss til å formidle resultatene.
– Revisjonens samfunnsoppdrag er å forebygge økonomisk kriminalitet og skape tillit til regnskapsinformasjon. Vi ønsker å få kunnskapen på bordet, det er først da vi kan ta beslutninger på riktig grunnlag, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg.
Revisorforeningen vil formidle resultatene i egne kanaler på web og i nyhetsbrev når resultatene foreligger.
Fordi tillit er det mest verdifulle vi har.
Skattekommisjonen ble oppnevnt 19. desember 2025 og leverte sin utredning den 24. juni 2026, NOU 2026:9
Kommisjonen skulle gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som kan bidra til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Kommisjonen skulle prioritere løsninger som et bredt flertall på Stortinget kan stille seg bak over tid og på tvers av regjeringsskifter.
I sitt høringssvar skriver Revisorforeningen at det høyst usikkert i hvilken grad kommisjonen har lykkes med å oppfylle mandatet. Det er en rekke dissenser i utvalget på viktige områder, og to partier med betydelig velgermasse har valgt å stå utenfor kommisjonen. Flere sentrale spørsmål er dessuten ikke avklart gjennom utredningen, men skal utredes videre. Det betyr at det gjenstår betydelig arbeid før det foreligger et samlet grunnlag for en helhetlig og langsiktig skattereform.
Når det gjelder enkeltforslagene til skattekommisjonen skriver Revisorforeningen at flere av disse kan støttes, men i sum fremstår forslagene mer som mindre justeringer enn endringer som i vesentlig grad kan bidra til det stabile, konkurransedyktige skattesystemet som næringslivet trenger.
Revisorforeningen har også kommentert flere av enkeltforslagene til skattekommisjonen.
I praksis må derfor alle kunne sende e-faktura fra nyttår. I mange av standard regnskapssystemene er dette en innstilling. For de med egne systemer , eller brukere av et standard system som ikke er klare eller at de er styrt fra utlandet er det et prosjekt som må starte nå.
Stortinget vedtok endringene i bokføringsloven i juni, og loven trer i kraft 1. januar 2027. Den innfører tre plikter med to ulike frister:
| Plikt | Gjelder fra | Hva det betyr |
| Sende e-faktura ved salg til andre bokføringspliktige | 1. januar 2027 | Fakturaer til mottakere som er registrert i ELMA skal sendes som e-faktura. Salg til forbrukere og kontantsalg omfattes ikke. |
| Motta e-faktura | Innen 1. januar 2030 | Loven trer i kraft i 2027, men Finansdepartementet gir overgangsregler med frist til 2030. |
| Bokføre i et elektronisk regnskapssystem | 1. januar 2030 | Gjelder alle bokføringspliktige, med de unntak som fastsettes i forskrift eller ved enkeltvedtak. |
Forskriftene som skal fastsette format og unntak, ble sendt på høring høsten 2025 sammen med lovforslaget. Skattedirektoratet har gjennomgått innspillene, og forskriftene ligger nå hos Finansdepartementet for tilslutning. Skattedirektoratet fastsetter dem så snart departementet har svart, og har bekreftet til Revisorforeningen at det ikke foreligger noen dato. Høringsutkastet la opp til EHF som format, og unntak for blant annet enkeltpersonforetak med omsetning under 50 000 kroner uten regnskaps- og mva-plikt, konkursbo uten næringsvirksomhet og enkelte dokumenttyper i finans- og forsikringsforetak. Fakturering til og fra utenlandske parter som ikke er bokføringspliktige i Norge, var også holdt utenfor. Detaljene kan bli justert, ikke minst fordi høringsutkastet bygde på at sendeplikten skulle gjelde fra 2028.
Sendeplikten gjelder etter proposisjonen overfor bokføringspliktige mottakere som er registrert i det elektroniske mottakerregisteret ELMA. Det kan høres ut som en avgrensning som gir pusterom fram til mottaksplikten i 2030. Det gjør det ikke.
Stat og kommune har krevd e-faktura i årevis og ligger i ELMA. Det gjør også de fleste større selskaper og en stor andel av små og mellomstore. Praktisk talt alle bokføringspliktige har derfor minst én kunde de fra 1. januar 2027 plikter å sende e-faktura til. ELMA avgjør hvilke fakturaer som må gå som e-faktura og hvilke som fortsatt kan gå som PDF – ikke om virksomheten trenger å kunne sende. Det trenger alle.
Kravet om elektronisk regnskapssystem kommer formelt først i 2030. Men den som skal sende e-faktura fra 2027, må ha et system som kan produsere det. For de fleste er det 2027 som er den reelle fristen.
Loven gir hjemmel til unntak i forskrift eller ved enkeltvedtak. Det er ventilen for virksomheter som ikke kommer i mål. Men forskriften er ikke fastsatt, og det finnes ennå ingen praksis for dispensasjon. Vi kan derfor ikke si at kunder med egne systemer kan regne med utsettelse, og vi anbefaler ingen å planlegge ut fra det. Revisorforeningen har tatt spørsmålet opp med Skattedirektoratet og vi vil arbeide for en tydelig og forutsigbar overgangs- og dispensasjonspraksis for virksomheter med egne systemer.
Fra 1. januar 2027 er e-faktura et krav i bokføringsloven. Manglende etterlevelse er brudd på bokføringsreglene, som du skal vurdere som del av revisjonen etter revisorloven § 9-4 og ta opp skriftlig med styret etter § 9-5 når det er vesentlig. Første regnskapsår som treffes fullt ut er 2027. Høsten 2026 og planleggingen av 2027-revisjonen er derfor riktig tidspunkt – ikke sluttrevisjonen våren 2028.
Revisorforeningen svarte på høringen i oktober 2025 og omtalte proposisjonen i saken fra 20. mars 2026. Vi følger forskriftsarbeidet i Skattedirektoratet, har bedt om avklaring av overgangs- og dispensasjonspraksis, og oppdaterer denne saken når forskriftene er fastsatt.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. august 2026 forslaget til en ny «ø-kriminformasjonsforskrift» på høring. Forskriften er hjemlet i forvaltningsloven § 13 g og bygger på a-kriminformasjonsforskriften fra 2022, som regulerer informasjonsdelingen i a-krimsamarbeidet.
Forslaget gir 24 organer – blant dem Finanstilsynet, Brønnøysundregistrene, Advokattilsynet, Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, NAV, Arbeidstilsynet og alle kommuner og fylkeskommuner – rett til å dele opplysninger med hverandre «uten hinder av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13» når det er nødvendig for arbeidet mot økonomisk kriminalitet. De samme organene kan dele videre til Skatteetaten, tollmyndighetene, politiet, Økokrims enhet for finansiell etterretning (FIU) og NTAES. Organene får også hjemmel til å sammenstille personopplysninger, også med helautomatiserte analyseverktøy.
Forskriften gir en rett til å dele, ingen plikt. Delingen skal være skriftlig og dokumentert, og kan ikke skje dersom den er et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder. «Økonomisk kriminalitet» er definert bredt og omfatter blant annet skattesvik, regnskapskriminalitet, konkurskriminalitet, misbruk av offentlige registre, korrupsjon og hvitvasking.
Din taushetsplikt er uendret. Forskriften regulerer deling mellom offentlige organer. Revisors taushetsplikt etter revisorloven, rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven og reglene for hva du skal gi Finanstilsynet, er som før. Du får ingen ny plikt – og ingen ny rett – til å dele opplysninger om kundene dine.
Kundenes forhold er fortsatt vernet hos Finanstilsynet. Finanstilsynets taushetsplikt om «kunders forhold» etter finanstilsynsloven § 2-7 løftes ikke av forskriften. Arbeidsgruppen kaller Finanstilsynets stilling en «hybrid»: Tilsynet kan bare dele det som i dag er vernet av forvaltningslovens alminnelige taushetsplikt. Opplysninger om dine kunder som ligger i tilsynsdokumentasjonen, omfattes altså ikke.
Men opplysninger om deg og revisjonsselskapet kan deles. Det Finanstilsynet vet om revisorer og revisjonsselskaper – funn fra tilsyn, forretningsforhold, vurderinger av yrkesutøvelsen – er vernet av forvaltningsloven § 13, og kan etter forslaget deles med for eksempel Skatteetaten, Brønnøysundregistrene eller politiet når det er nødvendig i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Notatet nevner også at Skatteetaten allerede rutinemessig melder revisorer og regnskapsførere til Finanstilsynet når kontroller avdekker svak yrkesutøvelse. Forskriften gir denne trafikken et klart rettslig grunnlag begge veier. Med andre ord kan kvaliteten i det du leverer bli sett av flere etater enn før.
Deling til privat sektor er ikke med – ennå. Arbeidsgruppens mandat var begrenset til deling mellom offentlige myndigheter. Men notatet er tydelig på at private aktører «sitter på vesentlig informasjon» og trenger «tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og relevant informasjon» for å kunne forebygge og avverge. Spørsmålet om informasjon tilbake til private aktører, som finansforetak og revisorer. ligger i et eget spor om offentlig-privat samarbeid. Økokrims deling av opplysninger fra hvitvaskingsrapporter endres heller ikke – det håndteres i den kommende antihvitvaskingsloven.
Omorganiseringen begrunnes med endringer i rådgivningsmarkedet og behov for tydeligere satsing på større og mer skalerbare tjenester. PwC vil fremover konsentrere investeringer og kompetanseutvikling rundt færre rådgivningsområder, rettet mot større og prioriterte kunder og bransjer.
Det nye rådgivningsselskapet får kontorer i Oslo, Sandefjord, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Selskapet skal levere rådgivning til private og offentlige virksomheter innen blant annet strategi, virksomhetsstyring, teknologi, risikostyring og økonomisk rådgivning.
Ifølge PwC vil det nye selskapet, som står utenfor PwC-nettverket, ikke være underlagt revisjonsrelaterte uavhengighetsbegrensninger. Det skal gi selskapet tilgang til et større marked.
PwC opplyser samtidig at om lag 40 stillinger i stabs- og støttefunksjoner berøres som følge av automatisering, ny teknologi, sentralisering og bruk av flere tjenester fra PwC-nettverket.
Fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og avvikling må meldes i to trinn. Først meldes beslutningen deretter gjennomføringen.
Hvis du sender inn flere meldinger om gjennomføring av fusjoner på samme dag, vil kun den første gå til helautomatisk saksbehandling.
Merk at Foretaksregisterets garantifrister ikke gjelder kapitalforhøyelser. Det betyr at det er risiko for at en kapitalforhøyelse ikke blir registrert innen årsskiftet selv om den er meldt innen 3. desember/1. desember.
Veilederen er relevant for virksomheter som utarbeider eller vurderer å utarbeide en frivillig bærekraftsrapport. Formålet med veilederen er å bidra til at rapporteringen blir mer håndterlig, samtidig som brukerne av rapportene kan få et bedre informasjonsgrunnlag.
Veilederen er ikke en fortolkning av standarden, men et praktisk oppslagsverk som gir støtte til hvordan virksomhetene kan forholde seg til opplysningskravene. Den omtaler blant annet hvordan begrepet «minimumslønn» kan forstås i norsk sammenheng, hvordan data om vannuttak kan innhentes, og hvordan opplysningene kan presenteres på en enkel og forståelig måte.
For revisorer kan veilederen være et nyttig referansepunkt i dialogen med kunder som vurderer frivillig bærekraftsrapportering, og ved bistand, gjennomgang eller attestasjon av rapporteringen.
Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Finans Norge, Brønnøysundregistrene, NHO, Bits, Regnskap Norge og Revisorforeningen. I arbeidet med veilederen ble det også hentet innspill fra myndigheter og relevante organisasjoner med kompetanse om bærekraft.
Revisorforeningen ønsker spesielt å takke Helge Tvedt Lea fra PwC og Camilla Grøtta fra KPMG for svært verdifulle bidrag til å ferdigstille veilederen.
De fleste foretak i Norge og EU har ikke lovpålagt ekstern bærekraftsrapportering. Mange mottar likevel forespørsler om bærekraftsinformasjon gjennom spørreskjemaer og e-poster fra finansforetak, store kunder og myndigheter.
En felles frivillig standard kan redusere behovet for ulike ad hoc-forespørsler og spørreskjemaer. Den gir virksomhetene et standardisert rammeverk for å samle og formidle bærekraftsinformasjon, og legger til rette for bedre sammenlignbarhet. Den norske veilederen skal gjøre det enda enklere å bruke den frivillige standarden, også for små og mellomstore foretak og mikroforetak.
Den publiserte veilederen tar utgangspunkt i VSME-standarden slik den foreligger i norsk oversettelse fra Finansdepartementet. EU-kommisjonen vedtok 3. juli 2026 en ny frivillig standard, Voluntary Standard (VS). Standarden er basert på VSME og er ment å gjelde virksomheter utenfor virkeområdet for CSRD.
Veilederen publiseres nå med utgangspunkt i VSME for å støtte norske virksomheter som allerede ønsker å rapportere frivillig. Arbeidet med å tilpasse veilederen til den nye Voluntary Standard er startet. Selv om det vil bli behov for enkelte oppdateringer, er hovedinnholdet og den praktiske veiledningen fortsatt relevant for virksomheter som vil komme i gang med rapporteringen.
Last ned veilederen: Norsk veileder for frivillig bærekraftsrapportering (VSME)
Arbeidsgiver kan på visse vilkår skattefritt dekke utdanningsutgifter for ansatte. Se nærmere i Skatte-ABC pkt. U-3-6 og Finansdepartementets skatteforskrift (FSFIN) § 5-15-10 flg.
For ekstern utdanning gjelder det krav til minste ansettelsestid, jf. FSFIN § 5-15-14 tredje ledd. Bestemmelsen fastsetter at arbeidstakeren, for kurs med varighet over to måneder, må ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet forholdsmessig.
I en bindende forhåndsuttalelse publisert 25. august 2026 konkluderer Skattedirektoratet med at kravet til arbeidsperiodens lengde ikke avbrytes når ansettelsesforholdet overføres ved virksomhetsoverdragelse eller selskapsrettslige omorganiseringer. Dette gjelder uavhengig av om transaksjonene gjennomføres med eller uten skattemessig kontinuitet.
Selskapet opplyser i en pressemelding at de siste oppkjøpene er starten på en vekstsatsning i Oslo-området, som utgjør rundt 40 prosent av det norske SMB-markedet.
– Oslo og omegn utgjør Norges største SMB-marked. Her ser vi et stort behov for en aktør som kombinerer nasjonal kapasitet med lokal innsikt og tilstedeværelse. Denne rollen skal Tell fylle, og SLM og PKF blir helt sentrale i dette. SLM gir oss et sterkt fotfeste på Romerike, mens PKF danner fundamentet i vår vekstplattform i Oslo, sier Erik Sønsterud, CEO i Tell.
Han understreker at utvidelsen ikke først og fremst handler om volum, men om kvalitet og felles ambisjoner.
Transaksjonene er planlagt å finne sted i løpet av høsten.
Revisjons- og rådgivningsselskapet Tell er eiet av PE-selskapet IK Partners og lokale partnere.